Litt skolehistorie fra Bærums Verk
I 1739 ble det bestemt, ved kongelig forordning, at det over hele landet skulle opprettes allmueskole med "omløpende lærer", det som ble kalt omgangsskole. Men på Bærums Verk var det skole før dette. Anna Krefting, født Vogt, startet tidlig skole for de ansattes barn (før den organiserte fastskolen på Verket kom i 1773). Dette var grunnen til at Lesterud skole ble omdøpt til Anna Kreftings skole.

Omgangsskole var det vanlige i Bærum frem til 1866 da det ble pålegg om fastskole. Bærums Verk fikk organisert fastskole allerede i 1773, den første fastskolen i Bærum. Dette skjedde mer enn 50 år før skoleloven i 1827 påla verkseierne plikt til å drive faste skoler ved bedriftene sine.

Det første skolehuset som ble benyttet fra 1773 lå rett ved siden av Klokkeboden. Fastskolen ble startet av Verkseier Conrad Clausen, som da bare var 19 år og opptatt av modernisering.

Det første skolehuset, den første fastskolen, er det hvite huset med to hvite piper, bak klokkeboden, litt til høyre for midten av bildet. Bildet er fra 1896. Kilde: Riksantikvaren

Den første læreren het Fredrik Ruge. Han var en dyktig lærer, som var respektert og godt likt.
Det var 82 elever fra Bærums Verk og 28 fra nærliggende områder da skolen startet. De gikk på skole hver dag fra de var 6 år til konfirmasjonsalderen, da de var ca.14 år.
Brensel til oppvarming på skolen måtte barna ta med hjemmefra.

Sogneprest Dr. Jacob Neumann utarbeidet skoleplaner for Verksskolen tidlig på 1800-tallet. I tillegg til skriving, regning og religion, inneholdt disse planene også historie, naturfag, husholdningslære, gymnastikk og musikk. Skoleplanene hans har fått en hedersplass i norsk skolehistorie. Han var en av tidens fornuftsprester. Pugging måtte unngås, det viktige var å forstå.
Den neste læreren, Lars Larsen Wold, sørget for å gjennomføre de nye skoleplanene, og skolen på Verket ble kalt en mønsterskole. Verkseier Peder Anker var også opptatt av å fornye skolen.

Det skulle være disiplin i skolen, barna ble lugget, men sjelden slått, og de skulle forklares hvorfor de fortjente straff.

Neste lærer, Hans Davidsen, var strengere og det ble mer ørefiker og lugging. Han var mer opptatt av kristendom, og den moderne planen til Dr. Neumann ble ikke alltid fulgt.

Etter Davidsen fulgte Nils Baardseth (se nederst på siden) som ledet skolen i nesten 40 år, fra 1872 til 1911. Nils Baardseth var mildere enn sin forgjenger når det gjaldt disiplin.

I 1881 ble det innviet nytt skolehus i mur. Det lå ved siden av den skolebygningen vi ser i dag ved Lommedalsveien. I dag står det et lite rødt trehus her. Se bildene nedenfor. Det var
baron Harald Wedel Jarlsberg (som var svigerfar til Carl Otto Løvenskiold, den første Løvenskiold på Verket) som sørget for at dette huset ble bygget.

Vi ser skolehuset fra 1881, som senere ble storskolen, til høyre. Huset til venstre er småskolen, som ble bygget i år 1900, og som vi ser i dag. Storskolen brant senere ned. Bildet er tatt i år 1900. Kilde: Bærum bibliotek

Vi ser det som var småskolen til venstre. Skolehuset fra 1881 lå der det røde huset til høyre ligger. Foto: Knut Erik Skarning

Huset fra 1881 hadde to etasjer, og andre etasje ble brukt som lærerbolig.
Det gamle skolehuset ved Klokkeboden ble nå brukt til videreutdanning av de eldste og fremmeligste av Davidsens elever.

Skolen ble etter hvert delt, slik at hver elev gikk 6 timer på skolen annenhver dag.
Sløyd og håndarbeid kom inn som egne fag.

Samtidig med at det var skole i murhuset fra 1881, ble de aller minste skolebarna undervist (fra 1890?) i hjulmakerverkstedet, også kalt Rulla, som lå rett bak Stortinget. Se bildet nedenfor.
Vi kan se Rulla også i dag, en del fornyet.

Vi ser Hjulmakerverkstedet, Rulla, helt til venstre ved siden av det store huset Stortinget. Her holdt de minste barna til før 1900. Bildet er fra 1896.
Kilde: Riksantikvaren

En ny skolebygning for de minste sto ferdig i år 1900. Det er skolebygningen vi ser i dag. Se bilder lengre opp på siden. Det var Frøknene Harriet og Caroline, de ugifte døtrene til
baron Wedel Jarlsberg, og Carl Otto Løvenskiold som sørget for at denne ble bygget.

Verksskolen ble nå delt i småskole for barn fra 7 til 10 år (i bygningen fra år 1900), og storskole
(i skolebygningen fra 1881).

Skolebarna ble flyttet til Lommedalen skole i 1934. Da overtok Bærums Verk Handelsforening bygningen til småskolen, etter å ha vært i søndre Portnerstue. Det ble lagerrom og tørking av trelast i den gamle storskolen. Storskolen brant i 1937 (?).

Flyttingen av skolebarn fra Bærums Verk til Lommedalen gikk ikke helt smertefritt. Det var blant annet en ordning med busskyss som favoriserte elever fra Bærums Verk. Hallstein Trulsrud, som selv gikk på skolen den gangen, forteller at det alltid måtte være to lærere ute i friminuttene for å hindre slåssing mellom Lommedøler og elever fra Bærums Verk.
Skolebarna fra Bærums Verk sa til Lommedalsbarna: "Lommedæl'n høl − no' for seg sjøl", og disse svarte: "Bærums Verk − filler og herk".

Som følge av etableringen av de nye boligområdene på Bærums Verk fra 1980, kom det nye skoler. Den første var Bærums Verk skole i 1985 i Skollerudveien 25. Dette var en barneskole som i 2014 hadde 330 elever (1–7).
I 1990 åpnet Lesterud skole som ligger i Grorudenga. Dette var også en barneskole, med 340 elever i 2014 (1–7). 1. aust 2018 slo Lesterud og Bærums Verk skoler seg sammen til én barneskole. Elevene går på Lesterud skole som fikk det nye navnet Anna Krefting skole. I denne forbindelse ble skolen pusset opp. Anna Krefting skole hadde 456 elever i 2024/2025.
Så kom Mølladammen skole i Lommedalsveien 239. Dette er en ungdomsskole som sto ferdig i 1995, og som hadde 469 elever i 2024/2025.
Til slutt kom Gullhaug skole i Grindaberget 7. Dette er nå en 1–7 -skole. Skolen hadde 237 elever i skoleåret 2024/2025.

Mer om Nils Baardseth
Nils Baardseth var bondesønn, født på Ringsaker i 1839.
Han var utdannet ved Asker seminar, der han fikk karakteren "Svært duelig", og der han var et halvt år mer enn han trengte, fordi han ville lære mer. Han fulgte også forelesninger ved universitetet. Han skrev en lærebok som het Sproglære i 1867.
Nils Baardseth var svært opptatt av fysisk fostring, og han fikk satt opp et gymnastikkapparat (med klatretau, balansebom, stige, huske m.m.) foran skolebygningen, noe som var helt nytt for skolene i Bærum. Han fikk også bygget skibakken Baardsethaugen.
Nils Baardseth ble en sentral person på Verket. Han hadde et stort sosialt nettverk, og han utgav en sangbok. Han satt også i komiteen som ble ledet av Halvdan Koht, og som sto for utgivelsen av den første Bærumsboka (to bind), Bærum − en bygds historie 1 og Bærum − en bygds historie 2
Eieren på Verket, baron Harald Wedel-Jarlsberg satte stor pris på Nils Baardseth, og baronens ugifte datter Harriet, fulgte livet på skolen med særlig interesse.

Nils Baardseth var gift med Gunda, datter til Charles Morris, støperimester på Verket. Gunda var en dyktig kvinne, som også var håndarbeidslærerinne ved skolen.

Nils Baardseth døde i 1920.

En grundigere omtale av Nils Baardseth finnes her:
Panjwani, Sylvi Baardseth og Enger, Trond. (2023). Nils Baardseth. Lærer Ved Bærums Verk i 39 år. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 63
Kan lånes på bibliotekene i Bærum.

Kilder:

Davidsen, Trygve M. (1971). Mer om livet i min barndoms dal. Eget forlag

Christensen, Jan (redaktør). (1996). Idrettsglede gjennom 100 år. Bærums Verk idrettsforening

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Store norske leksikon

Trulsrud, Halstein og A. Morgan Olsen. Foredraget "På kryss og tvers i Lommedalen". Holdt på Lommedalen og Bærums Verk seniorsenter 2008

Verksgata på Bærums Verk. Kulturadministrasjonen i Bærum kommune

Bærums Verk, i går, i dag, i morgen. Bærums Verk IF

Koht, Halvdan.  (1924). Bærum. En bygds historie 2. Utsendt fra Kommunehuset

Bø, Gudleiv. (2014). Da "det moderne" kom til folk langs Lomma. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 54.

Baardseth Panjwani, Sylvi og Enger, Trond. (2023). Nils Baardseth. Lærer Ved Bærums Verk i 39 år. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 63

Panjwani, Sylvi Baardseth. (2025). Charles Morris. En invandrer på Bærums Verk. Asker og Bærum historielags skrift nr. 65